Amaaa

... kom jeg meg storerunden rundt tveitevannet i dag, og jeg vil si at det var 90 % jogging. Thor Inge var traktoren som dro lasset og hørte på at jeg hadde:

- vondt under foten! som en kniv inn i fotsålen! Dårlige sko, jeg er plattfot! *sutre* (første 1/4 av runden)

- sliten! Andpusten! kort pause... (neste 2/4 av runden)

- sting i siden! Auu! (siste 1/4)

Takk til Thor Inge for en fin feiring av treårsdagen vår ;)

JEG (!!!) jogget rundt Tveitavannet på torsdag. Mange stopp (7-8 på vel 2,5 km er vel ikke veldig imponerende) men dog. Svarte salamipølse så vondt jeg har i lårene - dette her slår 100x knebøy, LETT! Jeg klarer knapt bøye knærne når jeg går med det resultatet at jeg lignet litt mer på en skakk, halvfeit, gammal kjerring når jeg vasket i trappeoppgangen i sted enn hva jeg egentlig er komfortabel med. På fakultetet i dag tok jeg heis (!) 1 etg fra kantinen og ned til forelesningssalen fordi det er umulig å gå ned trapper uten å gå sidelengs og bruke armene på å "velte" meg ned på neste trinn.

Uæææh!

Det verste er at jeg skal jogge igjen så snart disse fantastiske smertene gir seg. Det var motiverende å kjenne at det var beina som satt begrensningen på løpeturen og ikke kondisen! Pusten var helt fin, den - egentlig! Men beina sviktet meg :(

Og Thor Inge! Gutten har null - N-U-L-L - empati eller sympati. Vi har vel alle vært støl mange ganger, men dette er virkelig helt absurd.

Men jeg håper at dette skal være verdt det til slutt - satser på å halvere antall stopp i hvertfall.

Noe annet er jo helt tragisk. (?) 

Vi er visst begynt med forsøk på døde dyr nå. Uff, jeg syns det er litt unødvendig =( i dag skulle vi lære litt om det autonome nervesystemet, nærmere bestemt neurotransmittere og reseptorer i glatt muskulatur i rottetarm.