Friday, 18 July 2008
Tannlege!?
JA!
Har nettopp lest svaret! Min veldig syke kjæreste prøvde så godt han kunne å vise at han er kjempeglad på mine vegne, men jeg tror feberen har tatt han. Syke menn er fælt, kanskje like greit at det ikke blir medisin på meg likevel ;) Jeg får så altfor vondt på disse mennene sine vegne. Hehe...
Nå står deigen og hever - det blir kebabpizza til feiringen! Jeg er kjempeglad og kjempestresset. Nå må jeg finne ut hvordan jeg får meg politiattest. Måtte jo få tak i en for lærerhøyskolen for noen år siden men det har jeg jo helt glemt bort.
Kjempegøy at Kari og Sunniva har åpnet bloggene sine igjen. Fint at noen reiser vekk så jeg får tatt igjen noen måneder på alle de årene dere har studert :-P
19:41 Permalink | Comments (1) | Email this
Tuesday, 15 July 2008
Venter i spenning
Det er mye å glede seg til for meg fremover, det pleier jo å være det for de fleste om de bare ser litt mer på den lyse siden av livet.
Uansett hva utfallet av samordna opptaks sin poengberegning blir i helgen så begynner jeg definitivt på en integrert master (tror det heter det) ved universitetet i Bergen midt i August. Litt ekstra spennende er det jo, jeg har søkt på tannlege og ligger etter mine egne beregninger 0,5 poeng over fjorårets grense, og med nyheter om en god nedgang i søknader på akkurat det studiet så har jeg forhåpninger om at dette skal rekke.
Hvis ikke, noe som jeg også regner som en relativt stor mulighet, så ender jeg opp som lektor i kjemi om ca. 5 års tid. Da skal jeg lære alle de smartere av tenåringene at kjemi faktisk er kjempegøy! I hvertfall den kjemien vi lærte på videregående... hehe. Tok meg bare litt tid til å forstå det, men igjen - dette var på grunn av manglende entusiasme fra lærerne, mener jeg!
Jeg gleder meg til endelig å ta fatt på livet og er glad for at noen av dere har reist vekk i noen måneder så jeg får begynt på det dere snart er ferdige med! Utdannelsen... kjipings.
19:30 Permalink | Comments (1) | Email this
Friday, 02 November 2007
NOVEMBER!!!
Lett å glemme denne bloggen, gitt *sukk*
Det er blitt November, men jeg trener ennå!! Det er ikke verst. 3 ganger i uken, så må si jeg føler meg veldig flink =)
For øyeblikket sitter jeg og hører på det nye backstreet boys albumet, tar meg en pause fra lesingen. Det går helt surr i dagene når jeg ikke har annet å gjøre på enn å sitte og lese. Derfor hadde jeg også takket ja til å jobbe en kveld denne uken. Godt å få litt avbrekk, liksom.
GJETT HVEM SOM GLEMTE DET DA?!!
Joda, jobben ringte i går, kvart over tre. Da skulle jeg begynt klokken tre. Shit shit shit, tenkte jeg da. Okay. Så jeg for ut døren og mistet (selvfølgelig) 50 bussen og måtte stå der å vente i 30 min. Da jeg endelig kom meg på bussen hadde jeg flaks, fordi den måtte stoppe på Mannsverk for å fylle på kjølevæske. Jeg mener - når hvert minutt teller skal jeg selvfølgelig måtte bruke 5 ekstra på bussvedlikehold. Jeg tar jo bussen sånn ca. 1 gang i måneden. Jøyje meg.
Kom meg på jobb en og en halv time etter jeg skulle vært der. Veldig morsomt, spesielt siden en av de jeg var på jobb med er søsteren til pappa sin samboer. HALLELUJA. Ryktet sprer seg vel som en "fyrstikk i høyt gress"... Jaja. Jeg skulle i hvertfall blitt hentet så jeg trengte ikke tenke på at jeg ikke hadde penger til bussen hjem. Only NOT!
Neida, min kjære kunne ikke hente meg like vel på grunn av ting utenfor hans kontroll (men han fikk høre allikevel, jeg er ikke så snill når verden går imot meg) så da ser jeg på klokken at den er 21 og at 50bussen går fra lagunen NÅ. Den bruker neppe mer enn 1 minutt til Skjold og jeg må ta ut penger også. Det går aldri, tenker jeg. Og det gjorde det ikke heller.
Nå kunne jeg jo ringt mamma, slik TI foreslo, men jeg VIL ikke. Jeg kjenner nemlig på meg at dette er en slik dag da det ikke skal mer til før jeg begynner å grine. Og kommer mamma og henter meg og jeg står der med tårer i øynene, da tviler jeg på at hun tror på at det er "bare" fordi jeg har mensen og har en jævlig dårlig dag.
Sukk.
Neida, så jeg venter de 50 minuttene det tok før bussen kom. I mellomtiden "snakket" (kjeftet/sutret) jeg litt med TI på telefonen, som var i nærheten av en kompis (som vi skal treffe i morgen, morsomt. Selvironi kom til meg, her skal du motstand finne). Han ble oppriktig bekymret for at de to hadde påkalt seg en slik vrede som kom ut av de gode høytalerne på TI sin Sony Ericsson.
Bussen kom og jeg satt hele veien og prøvde å holde tårene tilbake, og det gikk fint. Det regnet nå i hvertfall ikke! Selv om det var bikkjekaldt og jeg hadde glemt sjalet hjemme. Jeg kommer opp til blokken og begynner å lete etter nøklene i vesken min. NØKLENE!! Hvor i helvete er NØKLENE MINE?!! Jeg endevender vesken på trinnet utenfor den låste inngangsdøren men finner ingen ting annet enn en tier jeg ikke visste jeg hadde. Jeg ransaker lommene mine og husker at sist jeg hadde dem i hånden var når jeg lette etter penger i lommen på vei bort til Kiwi for å ta ut penger. Faen! Jeg har visst mistet dem på veien.
Så må jeg ringe til han jeg absolutt ikke vil snakke med akkurat da. Han er ikke hjemme. Neida. Men han kommer nå da, han står fortsatt der med kompisen som igjen får høre min vrede. 15 minutter til i kulden før han endelig kommer og åpner for meg. Nå er jeg sliten, utrolig sliten. At jeg fortsatt har energi til å være forbanna må være fordi det vekkes ett eller annet i meg når verden er så utrolig urettferdig mot MEG.
Jeg låser meg inn på badet og skal ta en LANG og VARM dusj. Når jeg tar i lommene i hettegenseren, som jeg hadde glemt jeg hadde på meg siden det var så rompekaldt ute, kjenner jeg: NØKLENE! ARGH. Og i andre lommen: PENGER!!
Jeg hadde altså hatt både penger, så jeg hadde nådd den første bussen, og nøkler så jeg hadde kommet meg inn.
Dobbeltsukk.
Det jeg nå ville gjøre var å gå og legge meg. Jeg tok rett og slett ikke sjansen på å være våken lengre. Men når jeg fikk roet meg litt og blitt myket opp litt av han som EGENTLIG ikke hadde skyld i noe (bare var guilty by association, han var en del av den verden som var imot meg) så ble det en fin film som både han og jeg likte (en sjeldenhet, la meg si det) og by then så var 1. november allerede over.
Ellers er livet meget bra - det må jo kanskje være det når en slik dag som i går føles som verdens undergang. Hihi. Jeg er visst litt bortskjemt på gode dager.
Nå skal jeg sjekke Kari sin blog og se om jeg har gått glipp av noe, og jeg håper at noen leser dette og at ikke alle har gitt meg opp.
Jeg er forresten ferdig med eksamnene mine 10. desember. Etter dette er jeg FRI og vil gjerne finne på noe med mine gode, forsømte venner. Feel free to gi meg litt buksevann for å aldri holde kontakt med folk.
17:15 Permalink | Comments (1) | Email this